Med kamera på gaupejakt

a691dbe409e8b8b2a12a71001d1b084cDet å se en gaupe i de norske skogene i dag, hører til sjeldenheten. Dyret er for det første nattaktivt, og bestanden ble holdt meget lav frem til 1980-tallet.

Gaupa ble tidligere ansett som en fare for buskapen, og fra 1846, frem til 1980, var det skuddpremie på gauper i Norge. Etter dette har det imidlertid blitt tatt mange grep for å beskytte gaupebestanden. Bestemmelsene for jakt på gaupe er blitt strammet inn, og fra 1992 er gaupa totalfredet sør for Fosen og Nord-Trøndelag. I dag finnes det visse unntak for denne bestemmelsen, og lokale rovviltnemnder forvalter i dag en økende bestand av gaupe. Noen ganger gjennomføres det kvotejakt. I følge Stortinget skal bestanden reguleres til at det fødes 65 kull i året, hvor antallet unger ligger på mellom 1 og 3.

Om man ønsker å jage gaupe på mer fredelig vis, kan en langtur med kameraet vise seg som en vel så stor utfordring. Gaupe trives både i de norske skogene, så vel som på høyfjellet. Siden gaupa er ett av de dyrene som står øverst på næringskjeden, krever en gaupe ganske stor plass. De lever adskilte og individuelle liv utenom paringstiden, og en gaupejakt kan derfor innebære lange fotturer og mye venting. Siden dyret hovedsaklig er natt-aktivt, blir dette en ekstra utfordring. Man ser sjeldent gaupe på dagtid.

På dagtid vil gaupa ligge og hvile seg. Dette skjer på plasser som kalles for dagleie. Disse er gjerne på toppen av koller, som byr på en god oversikt over terreng og byttedyr. En gaupe har gjerne mange dagleier, noe som ytterlig gjør det vanskelig å få peiling på dyret. Radiomerking har vist at et revir her i de nordlige områdene, er på rundt 1 000 kvadratkilometer. Derpå er dyret også meget vart, og lett å skremme. Dette er med andre ord en utfordring for både jeger og fotograf.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *